I utgangspunktet kan det se ut som at det er enkelt å skaffe seg forbrukslån, men dette stemmer ikke alltid. Bankene er pliktige til å foreta en grundig kredittvurdering. Vurderingen går både på bankens egne krav og myndighetenes retningslinjer for utlån. Her går vi igjennom hvordan bankene vurderer søknaden din, hva kravene er, og gir deg tips som kan være til hjelp når du trenger finansiering uten krav til sikkerhet.

Krav til laveste alder

Du må selvsagt være myndig for å få låne penger i en norsk bank. Å være 18 år er imidlertid ikke alltid nok når det gjelder forbrukslån. De fleste banker krever nemlig at søkeren må være litt eldre enn dette. Årsaken er frykt for at de yngste voksne skal påta seg gjeld de ikke klarer å betale tilbake.

Riktignok viser også statistikken at enkelte unge mennesker får betalingsproblemer fra
forbrukslån og kreditter, men dette gjelder også andre aldersgrupper.

Slik er kravene til alder du kan møte hos sparebankene og nisjebankene som tilbyr forbrukslån:

  • Laveste alderskrav – Enkelte banker har 18 år som minstekrav til alder.
  • Vanlig alderskrav – De fleste banker krever at søkeren er 20, 21 eller 23 år.
  • Strengt alderskrav – Søkeren må være 25 år i enkelte banker.

En banks alderskrav er neppe hugget i stein, og flere av de gjør tidvis unntak. Hvis for eksempel kravet til alder er 23 år, vil nok denne banken yte et lån til en 21-åring så lenge personen oppfyller de øvrige kravene uten problemer.

Krav til høyeste alder

Mange banker oppgir også et krav til høyeste alder. Som regel ligger dette på enten 70 eller 75 år. Bankene kan også kombinere dette med et krav til hvor lang nedbetalingstiden kan være på lånet. Det typiske er da at de oppgir en høyeste alder du kan ha den dagen lånet er fullt tilbakebetalt, for eksempel 75 år. I så fall vil en 73-åring kunne få lån, men da med maksimalt 2 års nedbetalingstid.

Krav til inntekt

Du får ikke lån eller kreditter uten å ha inntekt i en eller annen form. Inntekten må også være noenlunde fast og stabil.

Minimumskravene varierer også her fra bank til bank.

  • Noen banker oppgir kun at du må ha liknet inntekt.
  • De fleste banker krever at du tjener minst 120 000 kroner per år.
  • De strengeste bankene krever at du tjener minst 250 000 kroner per år.

Som vi skal se nærmere på senere er minstekravet til inntekt ikke avgjørende alene for om du får lånet tildelt eller ikke. Du kan se på dette kravet som inngangsbilletten til at lånesøknaden skal bli vurdert.

Inntekten kan komme fra flere kilder:

  • Inntekt fra arbeid.
  • Inntekt fra trygd.
  • Inntekt fra pensjon.

Det vil også bli tatt med i vurderingen dersom du har inntekter utover dette som ikke nødvendigvis fremgår fra skattemeldingen din. Dette kan for eksempel være bidrag, inntekt fra hobbyvirksomhet som ikke er skattepliktig, eller utleieinntekter. Har du slike inntektskilder bør du opplyse banken om det, og ha klart dokumentasjon.

Krav til bosted og statsborgerskap

Du trenger ikke være norsk statsborger for å få lån i norske banker. Hvis du er av utenlandsk opprinnelse må du ha såkalt D-nummer. De fleste banker krever også at du har bodd i Norge i minst 3 år og hatt liknet inntekt i den perioden.

Krav til betalingshistorie

Det som oftest forårsaker avslag på søknader om forbrukslån er at søkeren har en lite tillitsvekkende betalingshistorikk. Du vil få automatisk avslag hvis du har en betalingsanmerkning. Slike anmerkninger blir vanligvis stående helt til den underliggende gjelden er oppgjort, hvorpå de skal slettes. Deretter vil søkeren kunne få tilsagn på en ny lånesøknad.

Å ha en eller flere aktive inkassosaker vil normalt også føre til avslag, selv saken foreløpig ikke har resultert i betalingsanmerkning. Det gjøres unntak i slike tilfeller dersom søkeren skal bruke lånet til refinansiering, og der gjelden som skal innfris inkluderer den som inkassosaken gjelder.

Merk deg at det finnes et lite antall banker som faktisk yter lån til de med betalingsanmerkning, men disse lånene krever at du stiller med sikkerhet (pant eller kausjonist).

Krav til gjeldsgrad

Kravene ovenfor er bankenes egen, og er ikke de eneste som tas med i vurderingen. Bankene må også forholde seg til retningslinjer fra myndighetene når de skal foreta en kredittvurdering.

Felles for alle som skal yte finansiering, enten det er boliglån, billån, forbrukslån, kredittlån eller annet, er at søkerens gjeldsgrad må vurderes. Gjeldsgraden er forholdet mellom inntektene dine og gjelden din. Som en hovedregel skal det ikke gis lån eller kreditt som gjør at låntakerens gjeld overstiger 5 ganger årsinntektene.

Hvis du tjener for eksempel 400 000 kroner i året skal du ikke kunne ha mer enn 2 millioner i gjeld. Hvis gjelden din da er 1,9 millioner vil du altså ikke få mer enn 100 000 ytterligere i lån.

Merk at her vil også kredittrammer telle. Har du for eksempel et kredittkort med 100 000 kroner som ramme, vil denne summen regnes som gjeld selv om du ikke har brukt noe av den.

Krav til betjeningsevne

Hvis lånet du søker om er innenfor kravene til gjeldsgrad vil banken også vurdere betjeningsevnen din. Dette er et begrep som brukes for å estimere hvor store utgifter du kan klare. Slik er retningslinjene:

  • Låntakers inntekter skal være tilstrekkelig til å betjene all gjeld samt alle utgifter til bolig og livsopphold.
  • Bankene bruker her satser for å beregne hva du må ha for å klare deg. Satsene varierer i forhold til hvor i landet du bor, om du er gift, om du har forsørgeransvar, og så videre.
  • Bankene må også foreta en såkalt stresstest av økonomien din.
  • Stresstesten er at inntektene dine må være høye nok til at du tåler en renteøkning på 5% på all gjeld.
  • Er inntektene for lave til dette skal søknaden avslås.

Krav til avdragsbetaling

Alle vanlige forbrukslån skal ha faste månedlige avdrag. Avdragene må også være store nok til at hele lånet er nedbetalt innen maksimalt 5 år.

Bankene kan fravike fra denne regelen dersom lånet brukes i sin helhet til refinansiering av annen gjeld. Da kan lånetiden være inntil 15 år, men ikke lenger en den lengste gjenværende nedbetalingstiden på gjelden som refinansieres.

Eksempel:

  • Du refinansierer et lån med 12 år som gjenstående nedbetalingstid. Du kan velge inntil 12 år på refinansieringslånet.
  • Du refinansierer et lån med 2 år gjenstående nedbetalingstid. Du kan velge inntil 5 år på refinansieringslånet.

En samlet vurdering

Om du får tildelt lånet eller ikke kommer an på den samlede vurderingen av alle faktorene vi har gått igjennom. Minstekravene til banken er ikke de viktigste, og bankene gjør unntak dersom søkeren ellers anses som kredittverdig.

Det viktigste er retningslinjene fra myndighetene. De er ment å redusere risikoen for at du påtar deg gjeld som kan bli problematisk. De skal også sikre at bankene ikke får for stor risiko for tape pengene de låner deg.

Hvis du får avslag

Husk at det er vanlig at bankene gir et slags mot-tilbud dersom søknaden avslås på grunn av for høy lånesum. Det kan for eksempel være at du søkte om et forbrukslån på 200 000 kroner, men banken mener at summen er for høy i forhold til din betjeningsevne. Derpå tilbyr de deg å låne for eksempel 100 000 kroner i stedet.

Hvis du ikke får et slikt tilbud kan du be banken om en begrunnelse. Noen ganger løser det seg med små endringer.

forbrukslånkalkulator.no

forbrukslånkalkulator.no